Jeg har de siste dagene brukt en del tid på å tenke på det med håp. Det er ikke til å komme unna at i en situasjon som den vi er i nå, blir det med håp viktig for oss alle, på ulike måter. Det jeg kjenner utfordrer meg er at når jeg løfter blikket bort fra meg selv og min egen situasjon, og prøver å ta inn hvordan andre på andre steder i verden har det, så skjønner jeg at det med håp blir ennå viktigere. Jeg lever tross alt i en virkelighet der det meste fungerer, selv i en unntakstilstand. Jeg har tilgang på klær, mat, rent vann, plass å bo og kan unne meg den "luksusen" det er å ha muligheten for sosial distanse. Denne uka skulle det vært dør-til-dør-innsamling til Fasteaksjonen, i regi av Kirkens Nødhjelp, der de innsamlede midlene går til det å skaffe rent vann til trengende, ulike steder i verden. Hvis du ennå ikke har støtta og har mulighet, kan du gjøre det via vippsnummer 2426.

I Matteus (12,18-21) leser vi i vers 21 "Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp." Her refererer Matteus tilbake til en tekst av profeten Jesaja, skrevet ca 600 år tidligere, om han som skal føre retten ut til folkeslagene. Jesus, han vi alle kan sette vårt håp til. Han, vi igjen snart skal feire i påska. Må han røre ved oss alle, om vi bor her eller der og gi oss alle håp.

"Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft."
Romerne 15:13

Hilsen pastor Øyvind